Japan in WW2: Pacific Expanse er et turbasert strategispill som foregår rundt Stillehavet, og som modellerer det nesten umulige japanske forsøket på å utvide imperiet sitt mens de er klemt mellom tre stadig mer fiendtlige stormakter (Storbritannia, USA og Sovjetunionen). Fra Joni Nuutinen: Av en krigsspiller for krigsspillere siden 2011. Oppdatert oktober 2025.
«I de første 6–12 månedene av en krig med USA og Storbritannia, vil jeg løpe amok og vinne seier etter seier. Men hvis krigen fortsetter etter det, har jeg ingen forventning om suksess.»
— Admiral Isoroku Yamamoto, øverstkommanderende for den keiserlige japanske marinens kombinerte flåte
Du har ansvaret for den japanske ekspansjonsstrategien i andre verdenskrig – Stillehavets skjebne henger i en tynn tråd. Som arkitekten bak Japans imperiale ambisjoner er valgene dine: Erklær krig mot mektige imperier, kommander produksjonen av industrier, distribuer den keiserlige marinens ærefryktinngytende flåter – slagskip som skjærer gjennom bølgene som kniver, og hangarskip som er fulle av sjøfly klare til å regne ild fra himmelen.
Men vær forsiktig: klokken tikker. Japans nesten totale mangel på naturressurser er et Damoklessverd som henger over strategien din. Oljefeltene i Nederlandsk Østindia glitrer som forbudt frukt, moden til å bli tatt. Likevel vil det ikke gå ubemerket hen å gripe dem. Det britiske imperiet, med sin vidtrekkende marinedominans, USAs industrielle makt og den nådeløse sovjetiske krigsmaskinen vil ikke stå passivt til. Ett feiltrinn, og verdens vrede vil senke seg over deg.
Kan du utmanøvrere det umulige? Kan du danse på barberbladets egg, balansere kravene fra land- og sjøkrigføring, produksjon og naturressurser, for å fremstå som den ubestridte herren over Stillehavet? Vil du ta utfordringen, eller vil imperiet ditt smuldre under vekten av sine egne ambisjoner? Scenen er satt. Brikkene er på plass. Stillehavet venter på sin hersker.
Hovedelementer i dette komplekse scenariet:
— Begge sider gjennomfører flere landinger, hver utspiller seg nesten som sitt eget minispill. Stol på meg: det er ikke gøy å rømme fra Sumatra i panikk etter å ha landet der med for få enheter og forsyninger.
— Spenninger og krig: I starten er du bare i krig med Kina – alt annet avhenger av militære trusler og ettergivende handlinger.
— Økonomi: Bestem hva du skal produsere og hvor, innenfor rammene av naturressurser som olje og jern-kull. En håndfull hangarskip ville være flott, men uten mye drivstoff til å drive dem, kanskje nøye deg med noen få destroyere og infanteri?
— Infrastruktur: Ingeniørenheter kan bygge jernbanenettverk i Fastlands-Kina, mens finansiering av vitenskap og seire låser opp raskere sjøfartsruter. Bør ingeniørenheter være i Kina for å bygge bunkere på grensen mot Sovjetunionen, eller i Stillehavet for å befeste øyene nærmest USA?
— Langsiktig logistikk: Jo lenger unna øyene du erobrer er, desto vanskeligere blir det å opprettholde forsyningslinjer ettersom fiendtlige imperier øker militæret sitt. Hva om du sikrer Papua Ny-Guinea, setter industrien der for å bygge et slagskip, men så bryter et opprør ut og den amerikanske flåten utsletter dine lokale krigsskip? Kan du projisere nok kraft ved verdens ende til å ta tilbake kontrollen, eller bør du akseptere tapet av denne øya for nå?
— Drivstoff og forsyning: Oljefelt, produksjon av syntetisk drivstoff, tankskip som unngår fiendens ubåter, drivstoffavhengige enheter på land, til sjøs og i luften – inkludert hangarskip og havbaser – alle trenger mesterlig planlegging for å komme sammen.
Hva vil du gjøre hvis britene lander på Java og truer de viktigste oljefeltene, men amerikanerne nettopp har erobret Saipan og Guam, noe som betyr at deres neste mål kan være hjemøyene?
«For å gi plass til overlevelse, må man noen ganger kjempe. Muligheten har endelig kommet til å kvitte seg med USA, som har vært en barriere for vår nasjonale eksistens.»
— Japansk statsministers tale til militærledere, november 1941, før angrepet på Pearl Harbor